Jeg tenker det varierer veldig fra hund til hund, noen bare løper til de ikke aner hvor de er og må få hjelp av folk for å komme seg hjem igjen. Min forrige virket det som hadde en radar for hvor han var, så han dro tilbake til blokka/hytta/huset til bestemor osv - så hendte det innimellom at han tok seg en tur da... Det skjedde alltid ved at han stakk når han var alene ute et øyeblikk, aldri på tur, bortsett fra en eneste gang når vi ble angrepet av elg - men han dro alltid hjem ved egen motor. Jeg tror jeg ville holdt meg i området hunden sist var ved meg om min nåværende hund forsvant på tur, hun burde klare å spore tilbake. Men hun har aldri stukket av...

Jeg tror, om man MÅ reise videre, så kanskje det kan være lurt å legge igjen noe på plassen. F.eks en jakke eller noe.. Sjekke innom der senere. Jeg tror kanskje de fleste hundene finner tilbake til der du var, men om vi går gjennom hele skogen og leter blir det kanskje ikke like lett. Jeg ville nok satt meg ned og ventet, og lagt igjen jakken når jeg først måtte gå..

Jeg hadde en ubehagelig med Indira i høst. Hun gikk i langline, og traff en grevling hun fulgte etter.. og ble borte. Indira blir ikke lenge borte, så da ble jeg litt bekymret. I det tilfellet hadde det ikke hjulpet noe å vente.. langlinen hadde hektet seg fast. Når jeg gikk i skogen hørte jeg etterhvert hun bjeffet. Ulempen med langline..

Ja det er skummelt hvis de har på seg noe som gjør at de setter seg fast, godt Indira bjeffet da, så man kan gå etter lyden! Jeg lurer litt på om Kiki hadde begynt å bjeffe, hun har jo blitt trent til å vente rolig om jeg knyter henne fast i et tre og går...

Opplevde en gang at gamlehunden ble borte på tur i skogen. Skikkelig ekkelt Han holdt seg alltid nærme, men hadde veldig mye jakt og var spesielt vill etter rådyr/elg/grevling osv, så jeg pleide ikke ha ham løs i områder som var uoversiktlig med mye villt. Gikk tur med to tisper hvor den ene var nære løpetid og leken, så jeg trodde at det var nok til å holde på fokuset nok til at jeg kunne oppdage evt. villt før ham, men tok jeg feil. Han forsvant og kom ikke tilbake heller. Hørte ikke en lyd i skogen og det var hundespor på kryss og tvers. Var skikkelig skummelt for det var veldig kaldt og han tålte lite kulde om han ikke var i aktivitet, både pga rase og at han gikk på kortison. Det endte med at den ene tispa fant ham og bjeffet (sannsynligvis for å få ham til å leke). Der sto han, musestille uten en lyd og nektet å gå. Viste seg at han hadde kuttet seg i labben og blødde. Heldigvis var det med en som klarte å bære 30+ kilo hund tilbake til bilen..