Annonse:Ekvipasje fra Fredrikstad, Mario, kooikerhund på 6 mnd. og Ingar, en aning eldre homo sapiens, søker treningsekvipasjer for felles hygge og trening. Liker hjemmekos og tur i skog og mark. Ikke-røkere, men alkohol nytes i festlig lag. Tar gjerne en utenlandstur i ny og ne. Begge er livsglade og trygge og ser på oss selv som sosiale vesener. Noe for dere på Skullerud?-------------------------------Eller sagt på en seriøs måte:Har fulgt dere over litt tid her i bloggene deres og synes det ser ut til at dere hygger dere veldig, samtidig som dere får trent på en ordentlig måte. Vi har gått valpekurs hos Knut, men Mario er kanskje litt opprørsk om dagen. :)Vi tar ...

Valpekurset altså, det er det som er over. Det var et nyttig kurs for oss alle, med mye gode tips og innlæring av de første viktige tingene når vi får en valp i hus. Spesielt er jeg imponert over superinnkallingen. Den sitter som støpt for oss nå, uansett forstyrrelser. Ellers lærte vi bl.a. innkalling, gå pent i bånd, ikke hoppe på folk vi møter, passeringsteknikker og en del mer. I det hele tatt det som trengs for å få en hverdagslydighet mennesker og hund kan leve med. Så tusen takk Knut, for et nyttig kurs. Dette kan du. Vi ser frem til neste kurs med deg, etter at det vi har lært til nå sitter som det skal. Kurset anbefales på det sterkeste! Hilsen to meget fornøyde kursdeltagereIng...

I går var vi på hundetreff igjen. Matmor har vært litt opptatt, så det har gått et par uker siden sist vi var der. Jeg gleder meg alltid til å treffe hundekompisene mine og det gjør mor også. Jeg har noen favorittkompiser og det er alltid gøy når vi er sammen. Denne gangen var det også tre valper som var sammen med oss og det synes jeg var kjempekult. Spesielt når vi fikk løpe rundt og leke. Endelig fikk jeg være "stor" hund og være litt sjef på en snill måte. Jeg tror jaggu det var rundt 15 hunder med stort og smått og de fleste av oss er så ulike. Noen er så store som et "hus" sett fra der jeg står, men det er jo det som er så flott at vi alikevel kan være sammen. Etter hvert treff er de...

I dag trodde jeg Trøbbel skulle dø.

Jeg har ikke glemt hundevennene mine ute, men ho mor er litt treg med å skrive. Uansett så har vel ikke jeg forandret meg så mye, det vil si jeg liker å gjøre ting på min måte. Hver ettermiddag går jeg og "fetter Jack" en lang tur. Vi er veldig mye i skogen, for det er der jeg liker meg best. Det hender jeg tar en avstikker, men kommer alltid tilbake spesielt når ho mor tar frem fløyta. Lite kult når jeg er midt i et spor. Dere vet hvordan det er, ørene mine henger ned og jeg er fryktlig konsentrert når jeg har fått teften av noe og det sier seg jo selv at da kan ikke jeg komme med en gang. Kan ikke gjøre to ting på en gang - men etter to fløyt skjønner jeg at det er best å komme... Jack er...