Hvorfor valpekurs?

Valpekurset hjelper en med å få struktur i galskapen! Jeg følte meg veldig forberedt på hva det å ha en valp innebar. Jeg hadde lest ørten bøker, blogger og foruminnlegg og var forberedt på alt fra valpebiting, hormoner og trass. Men jammenmeg ble det enda litt mer av alt hva jeg hadde klart å se for meg
I tillegg er det utrolig mye å ta tak i av trening fra dag 1, samtidig som man ikke skal overaktivisere hunden, for da blir det feil og. Et valpekurs hvor man tar opp de forskjellige temaene etter tur og får lekser fra gang til gang er til stooor hjelp. Det nytter ikke bare å lese hundebøker, for valpen gjør jo aldri sånn som det står i boka at den skal gjøre når man får råd mot noe.
Jeg gikk bare et halvt valpekurs (ikke hos Familiehunden) da Buffy var liten, og så Hverdagslydighet 1 hos Familiehunden da Buffy nærmet seg ett år. Skulle ønske jeg hadde startet med valpekurs hos Familiehunden først som sist. Det ble mye å ta igjen.

Enig med Kristin, valpekurset er super hjelp når trening av hund ikke "går etter boka", og man trenger litt input. Men jeg anbefaler sterkt å høre med oppdretter hvilken periode i valpens liv det passer å starte på valpekurs. Vi startet da Leo var over 4mnd, og for en ridgeback var det et fint tidspunkt. Den første perioden i hjemmet skjer det mye, og et valpekurs på toppen kan bli litt mye for noen. selv om man har hatt valp før, tenker jeg at hver hund er forskjellig, og kan trenge forskjellig metode enn den forrige.

Enig med Kristin og Lene. Ingen hunder er like, og et valpekurs er perfekt for å bli kjent med hunden sin og finne ut hvordan en kan jobbe best som team. På et valpekurs får man full pakke - lærer metoder for innlæring (finner ut hva som funker best for akkurat den hunden), sosialisering, ro-trening, you name it. Har du en hund som ikke er helt A4, er det masse god hjelp å få på et kurs. Jeg ser egentlig ikke noen grunn til å IKKE gå på valpekurs. Ved å gå et valpekurs sikrer du at du og valpen får en best mulig start.

Da Albus var 10 uker , gikk vi på et valpekurs over en helg. Det var midt i desember, men heldigvis var det en mild helg...dette var selvfølgelig litt tidlig å starte, men jeg gjorde det fordi jeg ønsket å klikkertrene Albus fra starten av, og ville ikke gjøre noe feil Hver gang vi hadde teoriøkter innendørs, lå han på fanget mitt og sov. Han var overraskende flink til å være så liten, og vi lærte masse, og fikk gode tips. MEN, jeg ønsket å gå et valpekurs over en lengre periode enn en helg, samt da han var blitt litt eldre. Pga. vinter og kulde med korthåret hund, valgte vi å vente til i mars, da var Albus nærmere 5 mnd. gammel. Vi valgte Familiehunden fordi jeg hadde svært god erfaring med kurs der med den andre hunden min (som dessverre ikke er klikkertrent fra starten av). Og på Familiehundens valpekurs lærte vi utrolig mye! Det er gull verdt å starte med super-innkallingen mens hunden fortsatt er liten, og man får masse tips og råd om valpetiden.

Instruktøren er flink til å se an hver enkelt valp, og opererer ikke under det syn at alle valper er klin like, noe jeg synes er viktig Vi eiere fikk svar på alt mellom himmel og jord, og vi kunne også kontakte instruktør mellom kurskveldene for hjelp hvis ønskelig.

Med neste hund kommer jeg også til å gå på valpekurs, da jeg mener at det er et av de viktigste kursene i valpens liv Her lærer valpen gode vaner, å holde fokus på eier med andre hunder rundt og man lærer å ha de morsomt sammen med hunden sin!

Nei, hvorfor skal man i det hele tatt vurdere å IKKE gå på kurs?
Her legger man jo grunnlaget for resten av valpens liv. Valper digger det!
En god start hvor den ”lærer å lære” og så skaper kurs/trening en helt spesiell kontakt mellom eier og hund.
Uansett hvor mye man vet og kan (eller tror man kan) om hvordan man trener en hund, så vil jo et (valpe)kurs være en fastsatt forpliktelse som man tar seg tid til og prioriterer på en helt annen måte enn om man skulle gjøre det på egenhånd. (Blir litt som at det er lettere å ha time på treningsstudio sammen med andre fremfor å ta seg en joggetur på egenhånd…)
Et valpekurs er også en trygg omgivelse for en liten krabat som har behov for sosialisering. En unik konsentrasjon av hunder i riktig alder og eiere i samme ”modus” som en selv. Et kurs er på en måte like mye sosialisering av seg selv som (nybakt) hundeeier.

Jeg kommer absolutt til å gå på valpekurs igjen med min neste valp!
(MEN, den skal bli født på våren slik at jeg slipper stå på Skullerud med neglesprett og forfrossen nesetipp mens valpen kryper sammen i snøfokka )

Jeg har meldt meg/oss på valpekurs her i Sarpsborg som begynner 14 November, vi gleder oss veldig til dette. Har hatt Elghund i alle år men nå er det en ny rase og ikke tispe lenger men nemelig hann hund. Så dette kommer til å bli spennende og morro.

Sitat fra en annen hundetrener, kan ikke gå 1++% god for tallene men de er sikkert ikke helt på jordet:
En genomsnittlig hund har 3 hjem før sin første fødselsdag.
I hver større undersøkelse om årsak til dødsfall hos hunder, 3 år eller yngre, er problem-adferd bland topp 3 grunnene til avliving.
90% av hunder som omplasseres har ingen tidligere trening (4 % har blitt trent 6% uvisst).

Min konklusjon er da at trening er nødvendig for å få et godt og trivelig hundehold, har du ikke tid til å trene hunden har du antageligvis ikke tid til å ha hund... Hund er moro, trening er moro, til sammen blir det trippelt så gøy

Men spørsmålet må jo være om hvor stor prosent av alle hunder som trenes? Hvis det tallet er lavt også, sier jo ikke tallene til LabbeM noe. Jeg heller nok mot at det er høyere, men.. statistikk kan alltids misbrukes.

Uansett hvor stor andel som trener av alle hunder, er 90 % likevel mye.. Og uansett hvor stor andel av alle hunder som trenes, sier den summen noe om hverdagen til mange hunder. Det ER nok mange omplasseringshunder som ikke har blitt trent på den måte kanskje vi tenker på som trening. Jeg tror nok likevel at 90 % ikke er riktig. Jeg tror kanskje stor andel av den 90 % er trent med "nei, fy" og annen type korrigering. Dette er jo også trening, selv om det ikke alltid er effektivt og det får de resultatene en ønsker.

Jeg har veldig vondt for å tro at 9 av 10 omplasseringshunder har bodd på en øde øy... Alt vi gjør er vel egentlig trening (læring), problemet er kanskje at det er mye dårlig trening. At en hund hopper på mennesker betyr ikke at de ikke har trent. De har jo faktisk trent, på å hoppe på mennesker..

Jeg antar at med begrepet trening ligger det en mer snever tolking enn det jeg har. Jeg tenker vi trener hunden konstant. Alt vi gjør er trening, hele døgnet lærer hunden. Her er kanskje trening ment for å være organisert, strukturert trening med godt definerte målsetninger. Med denne definisjonen tror jeg det er mange som faller utenom.

Valpekurs er det viktigste som finnes. Det er der eier får forståelse for hvordan han/hun skal forholde seg overfor alt den en valp kan finne på, og gode råd om hvordan disse innfallene skal takles. Det som er vanskelig, er å gjennomføre det du lærer i praksis.

Positiv trening av en valp er svært viktig for å få en trygg og flott hund som voksen. Jeg vil derfor anbefale alle som får en valp om å gå på valpekurs, men da hos en instruktør som benytter seg av positiv treningsmetode og ikke straff. Der syntes jeg Familiehunden har vært et godt sted å være.

Selv erfarne hundefolk vil jeg anbefale å gå på valpekurs fordi læringsfilosofien har endret seg med årene. Ingen ting er alfa og omega, og en må selvfølgelig finne ut hva som passer en selv. Men min mening er at vi mennesker trenger innputt for å vurdere hva som er riktig for oss, så derfor anbefales valpekurs hvor instruktør fokuserer på positiv innlæring. Min mening er at mye av det vi lærer på valpekurset, skulle vi hatt kjennskap til fra dag 1 når valpen kom i hus.

Jeg hadde mye kunnskap fra tidligere og mye av dette ble praktisert da Nico kom i hus, sammen med vapekurset hvor jeg fikk ny innputt. Det tror jeg at jeg har fått glede av nå som Nico har blitt 2 år (med unntak av det å få lov å hilse på alt som gikk på to og fire ben - der syndet vi skikkelig, men nå får jeg lære han hvordan han skal oppføre se når vi er på fellestreningene - det er vel aldri for sent?)

Jeg syns det hadde vært veldig interessant å se en statistikk på omplasseringsrate vs. treningsmetode/treningsfilosofi...

Tenker jo som Knut at all omgang med hunden er indirekte "trening", men at spørsmålet er hvordan man velger å trene. Og alle de skumle risikoene som følger med aversiv trening, spesielt med kombinasjonen urutinert eier + aversiv trening ; ødelegge tillit og samarbeid, øke negativt stress, klassisk betinging av hunder, mennesker og treningsplass til ubehag/ frykt/ agitert truende eier, provosere frem forsvar, ressursforsvar og motkontroll, fjerne deler av hundens språk (spesielt advarsler), "lært hjelpeløshet" osv osv.
Ser jo ukentlig drøye eksempler på diverse hundefora hvor ferske eiere kjører seg skikkelig i grøfta allerede i valpebitealderen ved å gå inn å aktivt slåss MOT en valp i den tro at helt normal valpeoppførsel er skumle symptomer på dårlige intensjoner som man liksom må slå ned på med makt.. Også i tilfeller hvor raseegenskaper tilsier at man ikke kommer unna med dette på lengre sikt uten stor risiko. Kanskje det funker å knekke hunden i første pubertet, men så står hunden på Finn.no i andre pubertet. (alle de som plutselig blir allergisk mot 22 mnd gamle rottis og doberhanner osv). Sånn utvikling er skikkelig trist å se på syns jeg. Flere av disse har jo gått kurs, men feil kurs. Flere av de som anbefaler dem å trappe opp aggresjonen mot valpen har gått kurs, og noen av dem er til og med instruktører (!). Og kjappe overtroiske løsninger ser ut til å være mer attraktive for folk som er desperate enn "kjedeligere" læringspsykologi.
Cesar Millan programmene har mange ødelagte valper på samvittigheten tror jeg... Nå holdes det valpekurs og dressurkurs etter Millan-logikk i Norge også, hvor tydeligvis idealet er en lært hjelpeløs hund, uten initiativ, som ikke lenger vil advare før den går i forsvar, mao. en hund som er lite brukendes til hundesport, og potensielt farlig.

Jeg er stor tilhenger av å trene valper litt målrettet (lydighet/triks/søk/spor e.l. ) fra andre dagen de er i hus, lekende og trygt og ikke noe krav og mas, og å starte kurser så fort man kan (ikke minst for å habituere til treningssettingen og det å ha hunder rundt seg som de ikke skal hilse på/leke med der. Spesielt for raser med stor trang til å kontrollere miljøet, som vakhunder og primitive raser). MEN feil kurs er likevel mye værre enn ikkenoe kurs tror jeg.. Hørt flere konkrete eksempler på i utgangspunktet normale hunder som har blitt ødelagt pga kurs, til og med avlivet etterpå etter skaden er for alvorlig. Siste jeg hørte om nå nylig var en normal riesen unghund (villter og med mye lek/ sosial kamp drift selvfølgelig), hvor eier ble anbefalt å "dominere" ham for enhver pris så han "ga seg" (med hva da? å være en riesen unghund?) og (bombe..) endte opp med aggresjon og avlivning.

Tidlig ren POSITIV trening tror jeg er en god buffer mot mange typer problemer, uansett hva det er man trener på, om det er LP eller balansering på tømmerstokker for morro skyld liksom. Det sier seg jo litt selv.. Positiv trening er relasjonsbyggende og gjør eieren til en trygg, ressurssterk og kul person det lønner seg å følge med på, for der får valpen spennende aktiviteter, belønninger, selvtillit og mestringsfølelse. Valpen lærer at det lønner seg å samarbeide (forventningsfullt) og at veien til allverdens forsterkere går via eier. For de som er så opptatt av "lederskap" så får man jo dette egentlig gratis her uten å tenke over det.
Dette ble rot, men poenget mitt var "JA til valpekurs og andre tidlige kurs, såfremt de er rent positive" og det er jammen ikke en selvfølge enda.

Jeg kan bare signere på hele rekka med kommentarer
Skulle ønske flere skjønte at de bør gå på valpekurs hver eneste gang de får en valp, de er ikke ferdig utlært selv om de har prøvd det før. Og hundene er jo ikke like.

For min del skulle jeg gjerne startet tidligere med valpekurs, vi ventet til han var 3 mnd. men han var tillitsfull og rolig fra dag 1 hjemme hos meg, så han hadde vært klar ved 9-10 ukers alder. Det var jeg også, for jeg var så opptatt av at det var mye som skjedde i hodet hans og jeg ville ikke gjøre noe feil i starten med oppdragelsen. Jeg etterlyste også et kurs som man kan gå FØR man får valp, kanskje et kurs før man får valp og oppfølging den første perioden. Hvis man begynner på kurs ved 3mnd alder, så har de fleste hatt 4 uker på å gjøre veldig mye feil med valpen...

Teo var ingen enkel kar som valp, han var utrolig lite MED når det gjaldt trening, og som en shiba var han heller ikke den enkleste hunden å terpe med. Men valpekurset var bra uansett, for selv om jeg ikke fikk trent han så mye som jeg ville, så lærte jeg som hundeeier veldig mye. Vi endte opp med å trene på leksene innendørs, der fikk jeg stort sett kontakt. Og så var det om å gjøre å kun terpe 3-4 repetisjoner. Mer enn det er bare å be om at han ikke skal lykkes

Jeg kommer på valpekurs igjen hvis jeg skaffer meg en valp til

Jeg synes valpekurs er nyttige. Det er jo ikke valpen som er på kurs, men oss hundeeiere. Der kan man få masse gode tips og råd, ikke bare fra veileder, men også andre kursdeltagere. I tillegg møter man kanskje noen faste hundevenner