Hva er klikkertrening

 

Vi gir hunden noe den vil ha, når den gjør noe vi vil ha mer av

Det hunden gjør idet vi gir den oppmerksomhet eller en belønning, vil vi få mer av. Hvis hunden får en godbit for å sette rumpa i bakken, vil den sannsynligvis gjenta suksessen og sette rumpa i bakken igjen. En stor myte om klikkertrening er at vi går med lommene proppfulle av godbiter til enhver tid. Det er så feil. Vi trener etter disse metodene døgnet rundt, men det er sjeldent gir godbiter. Vi er ikke godbitautomater som mange tror.

Hvis vi tenker etter hva hunden har lyst på, eller lyst til å gjøre i løpet av en dag vil vi få en lang liste. Hunden vil spise, drikke, ha oppmerksomhet, ligge i sofaen, ut av døra, på tur, snuse på tisseflekker, sjekke eposten fra de andre gutta i nabolaget osv.. den listen kunne blitt lang. Alle disse punktene er ting hunden vil ha, alle disse punktene er belønning for hunden. Om hunden drar deg bort til en luktestolpe, hva belønner du da? Den vil sannsynligvis dra bort til neste lyktestolpe også. Hva om hunden får lov til å lukte på lyktestolpen når den går med slakt bånd? Hva om hunden får lov til å hilse på nabohunden når den går med slakt bånd? - en hund som ikke drar i båndet? Vi sørger for at hvis hunden skal få lov til disse tingene, må han oppføre seg pent.

Vi bruker godbiter også, av og til er det mer praktisk. Vi kunne lært hunden å sitte ved at den fikk lov til å tisse på en lyktestolpe hver gang den satt seg ned. Men det hadde tatt lang tid. Det ville gått 10 minutter innen den var ferdig med belønningen. Hadde vi brukt godbiter, hadde vi kanskje fått 10-20 sitter i løpet av et minutt. Vi bruker den belønningen som lønner seg.

Hunden må tenke selv

Dette er kanskje det aller vanskeligste og kanskje det viktigste punktet. Vi lokker eller påvirker ikke hunden til å sette seg ned, vi dytter ikke rumpa ned mot bakken eller påvirker det i noen grad. Vi lar hunden få lov til å tenke litt selv, og på egenhånd finne ut hva som lønner seg. Hvorfor gjør vi det egentlig? Det er jo gjort på 1 sekund å få hunden til å sitte, det er bare å vifte med en grillpølse over snuta dens. Ulempen med dette er at hunden ofte blir avhengig av pølsen over snuta for å sitte. Tenk deg, en hund som hopper opp på dørhåndtaket, døra går opp og den får seg en herlig tur i nabolaget. Tror du den glemmer hvordan den fikk til dette? neppe.. den vil nok hoppe på dørhåndtaket igjen og igjen. På samme måte er det med andre adferder hunden får lov til å finne ut av selv. Det sitter mye bedre! I starten kan det ta litt tid før hunden skjønner at den må gjøre noe på egenhånd, men når den skjønner poenget vil det gå raskt å lære den nye ting. Vi får en hund som vil trene, som prøver å finne ut hva som lønner seg akkurat nå. Vi får en kreativ hund som elsker å trene.

Effektiv bruk av markør

Tenk deg, du skal lære hunden å sitte. Den setter seg ned, og du skal bort å gi den en godbit. Det er vel og bra, men innen du får servert godbiten har hunden allerede reist seg opp og kommer mot deg. Hva er det egentlig hunden lærer? Sannsynligvis ikke å sette rumpa i bakken. På en eller annen måte må vi kunne gi hunden tydelig informasjon om hvorfor den fikk godbiten.

Hva skjer hjemme når det ringer på døra? De fleste hunder spretter opp, bjeffer og løper til døra. Når fatter`n rasler med bilnøkler? Da kommer det en turkamerat i full fart. Hva når mor åpner kjøleskapsdøren? Da står det plutselig en glad hund ved siden av deg. Hvorfor det? Ringeklokka er bare en nøytral lyd. Rasling av bilnøkler, bare en lyd. Åpne kjøleskapet, det er vel også bare en nøytral lyd i utgangspunktet. Men, hunden har lært å assosiere disse lydene med konsekvenser. Hunden har lært at når dørklokka ringer, kommer det hyggelige mennesker inn døra. Når den hører rasling i nøkler er det kanskje tur. Når mor åpner kjøleskapet kan det hende det ramler ned en kjøttbolle.. Dette ønsker vi å utnytte. Vi bruker en klikker, en liten plastboks, som lager en skarp og kort lyd. Vi lærer hunden at når den hører denne lyden skjer det supre ting. Det kommer ikke hyggelige mennesker inn døra, men det er likevel det beste i verden. For da kommer kanskje favorittleken frem, eller kanskje en godbit. I hvert fall så vil den skarpe lille lyden bety noe helt spesielt for hunden. Så, når nå hunden setter rumpa i bakken – klikk – wow, var det det som skulle til for å få godbit. Hunden kommer glad og fornøyd til eier og får godbiten, men nå lærte den at det lønner seg å sette rumpa i bakken..

Hvorfor bruker vi en klikker, vi kan da si ”flink gutt”? Ja, det kan vi. Og det skal vi. Men når vi skal lære hunden noe nytt ønsker vi å gi hunden best mulig informasjon så den skjønner hva vi egentlig mener. Et klikk er veldig raskt, er ”flink gutt” det? Ikke like raskt.. Knut kunne klikket hvert sekund i 10 år. Lyden ville vært den samme hele tiden. Tommelen og klikkeren vil nok vært utslitt, men høres stemmen vår lik ut hele tiden? Er vi i godt humør høres den kanskje annerledes ut enn om vi er i dårlig humør? Sier vi ikke av og til ”flink gutt” uten at det kommer noen godbit? Det blir som at vi ringer på å stikker.. etter hvert er det ingen som åpner døra. Et klikk betyr akkurat det samme, alltid..

Lære hunden selve adferden

Av og til kan det være vanskelig å bare belønne når hunden gjør det. Noen ganger skal vi lære hunden noe den sjelden eller aldri ville finne på å gjøre på egenhånd. f.eks hente brus i kjøleskapet. Det er vel en ganske unaturlig adferd hos hunden, så her må vi bruke flere virkemidler.

Vi har i hovedsak 2 måter å lære hunden nye adferder på:

• Shaping
• Target

Mer om disse vil jeg beskrive nærmere i en ny artikkel.

Kommando

Så langt, og vi har ennå ikke sagt et ord om kommandoer. Er ikke det rart? Har du lagt merke til alle som sier sitt.. sitt.. SITT.. fido, SITT! til hunden sin? Hvorfor det, har den ikke lært det? Sannsynligvis ikke. Det blir omtrent som å si hopp til en kineser, han vil ikke forstå noenting. I tilegg vil han kanskje bli litt frustrert?

Det vi har gjort så langt er å fortelle hunden hva vi ønsker han skal gjøre. ikke med ord eller kommandoer, men vi har gitt informasjon om at det lønner seg og gjøre en viss adferd. Det lønner seg, fordi hunden oppnår noe med det. Men, av og til kan det vel være greit å kunne be hunden om en viss adferd f.eks hente brus i kjøleskapet.

Mer om dette vil jeg beskrive nærmere i en ny artikkel.

Skal vi belønne hver gang?

Nå har hunden skjønt at kommandoen vår henger sammen med adferden, og den gjør det riktig hver eneste gang. Så langt har vi gitt belønning hver gang. Men, skal vi belønne dette resten av livet? Nei, det kan vi selvsagt ikke. Vi ville fått en tykk hund og en treg adferd, er jo ingen grunn til å stresse - godbiten kommer uansett.

To ting vi hundeiere av og til gjør

• Kjøpe brus i brusautomat
• Levere inn tippekupponger

Hva skjer den dagen vi putter 10 kroner på en brusautomat, trykker på knappen - og det skjer ingenting? Putter vi på en ny 10`er og prøver igjen? sannsynligvis ikke. Vi blir kanskje litt irriterte og frustrerte, gir maskinen et spark og går videre. Vi har fått "belønning" hver eneste gang vi har puttet på penger på brusautomaten tidligere. Hva tror du vil skje med en hund som har fått en belønning hver eneste gang vi sa sitt i 2 år, plutselig ikke får en belønning?

Hva skjer om vi leverer inn en tippekupong, og vi ikke vinner? Vi leverer sannsynligvis en ny neste uke.. og uka deretter. Vi vil gjøre hunden spilleavhengig. Den skal ikke få noe hver gang, men av og til.. hunden skal sitte og sitte og sitte og sitte, fordi den var at før eller siden kommer det den har lyst på...

Mer om dette vil jeg beskrive nærmere i en ny artikkel.