En liten bønn til Knut
I dag trodde jeg Trøbbel skulle dø.
Vi hadde gått en lang og fin tur langs Akerselva, men ironisk nok var det først da vi vendte snuten hjemover via byens gater at alt gikk til helvete. Båndet ble satt på igjen, Trøbbel gikk perfekt fot, og jeg ante fred og ingen fare. Det var da kyllingen dukket opp - mitt største mareritt, og Trøbbels våteste drøm. En eller annen premieidiot hadde tydeligvis strødd halvspiste kyllinglår utover hele fortauet, og vi var midt i. Mitt mørkesyn og trege reflekser var ingen match mot Trøbbels snute, og før jeg visste ordet av det var kyllingen borte.
Kort tid etter var det tydelig at noe var ekstremt galt. Trøbbel harket febrilsk, og forsøkte desperat å klore ut hele underkjeven med labbene sine. Det er det jævligste jeg noen sinne har vært med på. Jeg var helt sikker på at this is it - nå er det kjørt. Jeg praiet opp kjeven hans og tittet inn, men kunne ikke se noe åpenbart feil, annet enn en tunge som sprellet desperat rundt i munnen hans i et håpløst forsøk på å fjerne ett eller annet jeg virkelig ikke kunne se ute i mørket.
Det gikk over like raskt som det startet, og plutselig oppførte Trøbbel seg helt normalt. Vi tuslet litt forsiktig i retning hjem, men et nytt anfall satt stopper for det. Takk og lov for mobiltelfon og internett - etter få sekunder hadde jeg Sinsen dyreklinikk på tråden. Er du langt unna? Kom hit med en gang! Ikke akkurat en beroligende beskjed å få, for en allerede panisk eier. Ikke hjelper det at det er umulig å oppdrive en eneste taxisjåfør i denne byen som er villig til å ta i mot en fortvilt jente med en liten, skadet hund, med mindre hun også kan stille med et reisebur. Takkskaldufaenmegha. Heldigvis fikk jeg tak i moren min som kom til vår rescue (vesentlig raskere enn lovlig), og etter det som føltes som en evighet var vi endelig fremme hos dyrlegen. Der bar det rett inn til røntgen, og en stund senere kom Trøffelgutten løpende ut igjen som om ingen ting hadde skjedd.
Dyrlegen kunne fortelle at de hadde fisket ut ett rimelig digert ben som hadde satt seg på tvers et godt stykke ned i halsen, og et ben til som hadde låst seg fast helt bakerst i svelget, og som sto i spenn mellom de aller bakerste jekslene hans. Han viste også frem det ene benet de hadde hentet ut, hvorpå Trøbbel hev seg over det og forsøkte å sluke det igjen. Denne gangen var jeg heldigvis raksere enn ham.
Nå ligger det glupske dyret på rygg og sover, helt uten varige men. Det vanker en antibiotikakur og munnskyll på ham den kommende uken, men det er en rimelig billig pris å betale med tanke på hvordan det kunne ha gått.
Det var dagens begivenheter - nå over til kveldens bønn.
Knut; følelsen jeg satt med i dag da jeg trodde Trøbbel skulle stryke med, vil jeg aldri aldri aldri gjennom igjen. Det er umulig for meg å oppdage alt som ligger på bakken før Trøbbel gjør det. Men Trøbbel kan lære - og det er her du kommer inn i bildet.
I dag betalte jeg 3000 kr fordi Trøbbel spiste to kyllingben. Jeg legger gjerne ut det dobbelte for at han ikke spiser de kyllingbeina neste gang. Så Knut - kunne du vært interessert i å arrangere et ikke-rør-ting-som-ligger-på-bakken-kurs? Om ingen melder seg på kjøper jeg med glede opp alle kursplassene. Dette vil jeg ikke gjennom igjen.
Kommentarer
Oioioi, så skummelt! 
Godt at det endte bra, hvertfall! Aslan er en sånn slukhals, som bare hopper inn i en busk og finner noe. Men han tygger heldigvis ALLTID skikkelig, og han gir meg det hvis jeg ber om det - heldigvis! 
Har du prøvd å hjernevaske Trøbbel på værsågod?
Huff... Jeg vil anbefale alle som kommer opp i en akutt situasjon å ha lastet ned Agrias Dyreguide:
http://www.agria.no/agria/artikkel/agrias-dyreguide-appen-som-hjelper-deg-a-hjelpe-dyr
For en grusom opplevelse Trøbbel er nok ikke den eneste som har gjort det, så dette er helt klart noe å fokusere på. Folk kommer nok ikke til å slutte og hive kyllingrester heller.. Om det er mulig å ha dette som et eget kurs er jeg ikke sikker på. Folk er kanskje ikke helt klar over at det er et problem, før de er i situasjonen. Men, det som er helt sikkert er at dette er noe vi absolutt kunne fokusert på gjennom fellestreningene? Kanskje det burde være et fast innslag..
Godt det gikk bra med lille Trøbbel ihvertfall. Synd han ikke har lært noenting..
Godt det gikk bra med lille trøbbel! Jeg skulle gjerne også hatt et sånnt kurs... Hver lørdag og søndag morgen er en kebaborgie utenfor blokka, ikke så skadelig, men forferdelig irriterende! Og vi må forbi selv om jeg stapper bikkja i bilen og kjører til skogs hvor kebaben blir erstattet av hestebæsj. Noe skal spises uansett...
Herregud så skummelt, jeg hadde sikkert ikke klart å tenke klart i en sånn situasjon. Agria-appen er herved lastet ned, takk for den Hauket.
Minner meg om rett etter at vi hadde fått omplasseringshunden vår og jeg ikke kjente henne så godt enda: jeg hadde hatt kylling til middag, kastet restene (bein og skinn) i søpla som sto inne i et skap på kjøkkenet. Så lot jeg Frøya være alene hjemme noen timer. Da jeg kom hjem var skapdøra åpnet, søppelkassa lå på gulvet uten en smule mat i nærheten av seg. Virkelig ikke en smule. Jeg kunne ikke forstå at noen kunne spise en hel kylling, så jeg lette etter restene overalt. Jeg trodde hun måtte ha gjemt dem noe sted. Men neida, jeg har fortsatt ikke funnet de. Så Frøya spiste en hel kylling og var blid og glad og fikk aldri mer ha tilgang til kjøkkenet når hun var alene hjemme.....
Uff, så skummellt! Godt at det hele endte bra! Nanuq er elendig til å finne godbiter jeg kaster på bakken til ham, men kyllingrester, halvspiste boller og en ikke så fersk hummer (!) får han ferten av på milelang avstand! ..kjenner jeg begynner å gruve meg litt til grillsesongen.. 
Anbefaler å gjøre følgende søk på youtube "leave it dog training". Det ligger sikkert en million videoer med denne treningen der. Jeg så først en (veldig god) video og trente deretter først med en godbit inni handa, deretter en haug med godbiter på gulvet, etter hvert ute. Lærte inn "la vær". Den er god som gull, for Leo finner mye rart og spiselig ute. Kyllingbeing og kotelettbein er min skrekk, og grillsesongen starter vel om ikke så lenge...
En bra slipp-kommando er også god (tren f.eks. inn med to baller), men jeg stakk rett og slett handa godt inni kjeften på han, når han plukket opp noe han ikke skulle som valp. Tror han syns det var så ubehagelig at han skjønte det var lurt å slippe.
Knut kan kanskje gjennomgå metode for disse to på en fellestrening?
Gosj, så ekkelt! Balder er også kjapp til å spise ALT han tror kan spises (dvs. det meste!) "Leave it"- trening er supert, men det forutsetter jo at man faktisk oppdager AT han er i ferd med å spise noe....Balder var oppe på stuebordet en natt - da forvant det en tusj! Eneste spor neste morgen var noen plastbiter på gulvet, sorte flekker i sofa'n OG sort tunge! Når vi er tilstede er han aldri nysgjerrig på det som ligger på bordet, så nå må vi passe på å legge bort ALT før vi legger oss
Huff, så skummelt! Godt at det gikk så bra.
Kjekt å bo i Oslo når sånnt skjer. Gamlehunden svelget en stempelklut (etter det la vi blodspor med flaske hehe) i skogen på en lørdag. Han pleide å like å bære den hjem etter sporet, men plutselig fant han ut at han skulle spise den i stedet. Da jeg endelig fant en åpen akuttvakt i kommunen, var det gått for lang tid og såvidt de fikk den opp med brekningsmiddel, ellers måtte vi trolig operert.